Maia Aparicio Puentes

Jeg har alltid likt oppgavene hvor man skal lage et bilde ved å følge tallene bak på melkekartongen, eller tegne et perspektiv ved hjelp av et usynlig punkt i en horisont. Det er dette kunstneren gjør i sine verk, ved å bruke tråd til å sy rette linjer fra punkt til punkt i et gammelt bilde. Hun lager en ny dimensjon, som gir nytt liv til bildet. Hun skriver selv at essensen av et bilde kan bli mer interessant gjennom overlapping av informasjon, og at usynlig geometri, kommer plutselig til syne.

Katrien De Blauwer

Det er noe sårt og emosjonelt i Katriens kunstverk. De harde kuttene, prioriteringene og sammensetningene gir assosiasjoner til alt det ukomfortable i menneskelige følelser: smerte, sorg, tap eller gjerrighet. De nye sammensetningene forteller en ny historie. Noe av det jeg synes er mest fascinerende med kunstnerens verk, er hvor relaterbart alt er, og hvordan man selv begynner å se for seg historien som ligger bak den nye fortellingen. Det er trist, fint, skummelt og melankolsk. En perfekt kombinasjon!

Beth Hoeckel

I Beth Hoeckel sine verk, bruker hun forskjellige teknikker for å fortelle nye historier, hvor usannsynlige narrativer spiller inn. For eksempel: to bein har fått hender som føtter, en person holder en måne foran ansiktet, en familie står å ser jorden på avstand, som om de står på en annen planet. Kunstneren tegner og maler oppå gamle fotografier, og dette synes jeg gir noe ekstra til bildet, og som kombinerer noe kjent med noe usannsynlig og litt rart. Man får en følelse av at hvert verk er en liten reise gjennom noens minner, eller en hendelse som har skjedd, som man bare kan gjenoppleve når man drømmer.

Noe av det jeg liker spesielt godt med collage sjangeren, er at man kan lage noe helt spesielt, uten å måtte bruke for mye tid og krefter, og uten å tenke på at resultatet skal bli fint. Resultatet blir på en måte fint uansett, og de små feilene som blir gjort, gir nytt liv til et minne som var stuet bort eller på vei til å bli kastet.