Når jeg lager mat, så tenker jeg på smaker, farger og tekstur. Jeg liker det ærlige i en rett – what you see is what you get. Det verste jeg vet er når jeg blir servert pepperrot- eller timianskum. Skum ser visuelt fint ut, men det er ikke mat. Som designer kan jeg bli satt ut av flotte kreasjoner på tallerkenen, men når jeg selv lager mat eller skal spise mat så liker jeg å kjenne igjen det jeg spiser – både i smak, farge og tekstur.

Skulle jeg åpnet en restaurant en gang, så ville jeg kun hatt forretter på menyen. Bestiller ofte bare forretter når jeg spiser på restaurant, da jeg syns de frister mest. Tapas er bare helt himmelsk, eller méze som det heter i Midtøsten. Små uformelle, enkle retter som får meg i godt humør. Det er mye enklere å være sosiale når du får servert tapas. Alle deler den samme matopplevelsen og stemningen blir mer avslappet. Kanskje jeg skulle testet ut en norsk versjon av tapas? Jeg mener ikke et fat med spekemat, men noe mer originalt som små komleboller, eple surra i bacon, eller friterte sukkererter?

Forresten – hvorfor må jeg alltid ta bilde av retten jeg har laget, og dele det med mine venner på SoMe? Jeg vet at det er en rar greie, men heldigvis er jeg ikke alene om å gjøre det. Det finnes sikkert mange grupper rundt om i landet, men noen ganger legger jeg ut bildene mine på Facebook-gruppa «Vis meg din middag». Der får jeg inspirasjon og tips til hva jeg skal lage til middag neste uke. Så legger jeg ut nye bilder neste uke, så har vi det gående.

Som de fleste andre som liker seg bak kjøkkenbenken, så har jeg alt for mange kokebøker. Som en grafisk designer og matelsker, så har det alltid vært en drøm å få laget min egen kokebok. Drømmen har enda ikke blitt til virkelighet, men jeg har laget et produkt som heter «Passion for Dips & Sauces».

Sjekk ut https://twas.no/?s=dips+and+sauses&post_type=product

Til slutt vil jeg dele en oppskrift med dere. Den er fra produkten jeg nevnte ovenfor – nemlig min helt fantastiske tapenade. Den er på engelsk, men det fikser dere..