Hva skal etiketter inneholde?
Viktig og lovpålagt
Det er flere typer informasjon som er viktig og lovpålagt å ha på en etikett eller emballasje. Dette inkluderer navn på produktet, ingredienser, næringsinnhold, allergener, holdbarhet og eventuelle advarsler. I tillegg må etiketten inneholde informasjon om produsenten eller importøren, samt kontaktinformasjon til denne. Det er også krav om at etiketten skal inneholde informasjon om hvordan produktet skal oppbevares og tilberedes, samt eventuelle spesielle instruksjoner eller advarsler. Det er viktig at denne informasjonen er tydelig og lett å lese, slik at forbrukerne kan ta informerte valg om hva de kjøper og spiser.
Historiefortelling
Dersom det er plass og mulighet for historiefortelling på etiketten, så bør dette inkluderes. Historiefortelling er et av de viktigste elementene når en skal bygge en merkevare. Historien trenger ikke være lang, og i noen tilfeller kan historien fortelles som korte setninger eller fakta. Det viktigste i historiefortelling er hvor produktet er fra, hva som er unikt med det og hvem som er produsenten. Husk at historien du skriver skal engasjere, så krydre den gjerne med personlighet, følelser og en snert av humor. Ta utgangspunkt i merkevarens visjon, misjon og verdier i historien, og la merkevarens «tone of voice» avgjøre hvordan teksten formuleres.
Emosjonelt design
Selv om navn, fakta og advarsler er viktig, så er det i de fleste tilfeller et godt gjennomtenkt emosjonelt design som er avgjørende om et produkt blir kjøpt eller ikke. Et design, eller en etikett som spiller på følelser og «forstår» kjøpers behov og motivasjon, vil ha en større mulighet for å ende opp i handleposen. Vil du lese mer om emosjonelt design? Sjekk ut denne artikkelen: Emosjonelt design
Hvordan få kunder til å velge ditt produkt?
Hva er emosjonell design?
Emosjonell design skal frembringe positive følelser gjennom begeistring, overraskelse, forventning – og ikke minst attraktive personlighetstrekk – som vekker empatien din. Det finnes flere områder hvor emosjonell design kan benyttes som et virkemiddel i salg og merkevarebygging, men i denne artikkelen konsentrerer vi oss om emosjonell design brukt på emballasjen til mat- og drikkeprodukter.
Bilde: Bilde av Syltetøy fra Heimstølen
1. Historiefortelling
Historiefortelling er den eldste form for markedsføring, men er fortsatt like aktuell i dag. Hvilken historie skal ditt produkt fortelle? Gjennom historiefortelling plasserer vi ofte produktet geografisk, historisk og personlig. Samtidig ønsker vi å få fram verdigrunnlaget til varemerket.
Historiefortelling hjelper forbrukeren til å forstå og bli kjent med produktet ditt på en særegen måte. Brukes historiefortelling bevisst på emballasje og i markedsføring, kan dette over tid skape trofaste kunder og ambassadører for ditt produkt.
2. Ærlighet
Ærlighet varer lengst, og vår intuisjon sier raskt i fra dersom vi merker at noe ikke stemmer. Tillit bygges på ærlighet, og det i seg selv kan være en stor verdiskaper. Ikke prøv å være noe du ikke er, du er unik og spennende nok som du er. Finn dine styrker og svakheter, og prøv å være den beste versjonen av deg selv. Kundene dine vil da stole på deg, fordi de vet hva de kan forvente av dine produkter.
3. Annerledes
Hvorfor etterligne dine konkurrenter? Skap ditt eget uttrykk, ta modige valg av løsninger, materialer, design og språk. Det viktigste er å vite hvorfor du gjør som du gjør. Valgene du tar vil kunne gi deg belønning i form av økt salg og oppmerksomhet.
En annerledes emballasje kan i seg selv være salgsfremmende. Er emballasjen ekstraordinær, sier undersøkelser at 40 % av forbrukerne vil dele et bilde av ditt produkt på sosiale medier.
Vær modig – vær annerledes!
4. Begeistring
La din målgruppe bli positivt overrasket, da skapes begeistring. Gi målgruppen noe personlig eller noe som gir dem stolthet eller glede. Det trenger ikke være så mye, men det må være noe som betyr noe for målgruppen. Begeistring vil ofte føre til at produktet blir «en snakkis», og det finnes ingen bedre måter å markedsføre sitt produkt på enn gjennom jungeltelegrafen.
5. Personlighet
Det å la ditt produkt få «et ansikt» utover selve produktet heter å personifisere et produkt. Det gjøres ved bruk av ekte mennesker, historiske personligheter eller fiktive personer og skapninger. Produktet ditt får en «egen stemme», noe som kan gi større oppmerksomhet i markedet. Her må det trøs varsomt, og det må føles ekte. Hvem identifiserer målgruppen din seg med?
6. Verdier
Hvilke verdier har ditt selskap, og hvilke verdier skal produktet formidle? Ved bruk av emosjonell design kan et selskap tydelig vise hvilket verdigrunnlag de står for. Man kan for eksempel kun bruke miljøvennlig og bærekraftig emballasje, eller velge lokale løsninger for å trygge arbeidsplasser i nærmiljøet. Andre valg kan gå på språk (tone of voice), fargevalg eller bruk av ingredienser.
7. Personas
Ditt produkt vil aldri bli likt av alle, så vi må slutte å si at alle i hele verden er kundegruppen vår. Konkretiser din målgruppe, og prøv å gi en nøyaktig beskrivelse av den ene personen du vet vil elske ditt produkt. Da har du ditt personas. Når vi vet hvem vi snakker til, er det enklere å spisse kommunikasjonen. Vi kan være mer personlig, spille mer på følelser og være mer direkte.
Bilde: Bilde av Vindpust eplecider fra Hardangergutane
8. Tone of voice
Det du sier eller skriver kan ha større påvirkning enn du tror. Hvilket språk er riktig for ditt produkt? Skal vi bruke humor, et teknisk språk eller snakke rett fra levra? Hvordan snakker din personas? Hva får din målgruppe til å le, til å bry seg eller til å elske ditt produkt?
9. Navngivning
Et navn på et produkt eller et selskap gir ikke suksess alene, men det kan hjelpe målgruppen din til å forstå ditt produkt eller selskap på en bedre måte. Kan vi ved et navn fortelle en historie, eller formidle noen verdier? Kanskje navnet på produktet skaper tillit og empati?
10. Visuell identitet
Navn, logo, farger, former, fonter, illustrasjoner, bilder og tekster. Når alt dette settes sammen kan en visuell identitet være med på å forsterke de riktige følelsene vi ønsker at målgruppen skal ha til produktet eller selskapet. En riktig identitet og en gjennomtenkt emballasje kan bidra til en god grunnmur for merkevarebyggingen.
11. Samfunnsansvar
Selskaper som tar samfunnsansvar på alvor, vil oppleve at målgruppen ofte bruker dette som et argument bak beslutningen for å kjøpe deres produkter/tjenester. Det kan bli enklere å se menneskene bak et foretak som tar samfunnsansvar, og forbrukere stoler mer på mennesker enn et selskap.
12. Empati
Brukes emosjonell design riktig ved utvikling av et nytt produkt, kan dette være redningen om uhellet skulle være ute for et produkt eller en bedrift. Hvis du har klart å oppnå empati hos dine kunder, kan du likevel stå i stormen. Fakta er at målgruppen lettere tilgir feil og mangler om de har utviklet empati for et produkt eller et selskap. Emosjonell design virker altså ikke bare ved salg og markedsføring, men også når ting går galt.
Ubevisst bruker vi ca. 7 sekunder for å gjøre oss opp en mening etter å ha sett et produkt for første gang. På disse få sekundene er det umulig å ta en avgjørelser basert på fakta, så vi velger å ta en avgjørelse på magefølelsen. Hvorfor liker jeg dette produktet? Tror jeg det smaker godt? Skal jeg kjøpe det? Det er umulig å ha alle svarene på hvorfor vi kjøper de produktene vi gjør, men ved å bruke emosjonell design vil du være mer rustet for å treffe kundene dine bedre.
Vi i PlayDesign Studio har jobbet med emosjonell design i flere år, så har du spørsmål eller trenger hjelp med et prosjekt – ta kontakt med oss på post@playdesign.no
Design inspirert av naturen
En designer som bruker naturen som sin inspirasjonskilde vil etter min mening aldri gå tom for materiale. Naturen er over alt, og den har så uendelig med vakre uttrykk. Vi som er så heldige som bor i Norge får oppleve det aller beste fra naturen – nemlig alle årstidene. Fargene, lyset, luktene og dramaet. Det sies at vi blir formet av omgivelsene rundt oss, så da er det kanskje ikke så rart at det finnes en stil som heter «skandinavisk design».
Hva er typisk for skandinavisk design?
Marimekko
Marimekko er et internasjonalt designhus grunnlagt i Finland i 1951 av Armi Ratia. Marimekko har blitt kjent for sine karakteristiske mønster og farger, og designet på produktene er tidløst og funksjonelt.
Alvar Aalto
Hugo Alvar Henrik Aalto (1898–1976) var en finsk arkitekt og designer, og en av de mest berømte finske arkitektene gjennom historien.
Arne Jacobsen
Arne Jacobsen (1902-1971) var en dansk arkitekt og designer. Han regnes som en representant for funksjonalismen. Blant Jacobsens store verk som designer og formgiver er stolen «Myren» og lenestolen «Ægget».
Stig Lindberg
Stig Lindberg er en av Sveriges mest elskede designere. Mønstrene Berså og Spisa Ribb fantes i alle hjem på 50- og 60-tallet. Hans design selges nå dyrt i antikvariater.
Kari Mølstad
Mølstad er en glassblåser og glassartist med base i Lillehammer, Norge. Hun lager funksjonelle gjenstander så vel som unike kunstverk. Når hun lager glassbiter, henter hun inspirasjon fra naturens endringer og omgivelsene, og fra selve materialet, leker med forskjellige glassegenskaper og arbeider glasset til teknisk perfeksjon.
En designer matblogg
Hvordan jeg lager mat
Når jeg lager mat, så tenker jeg på smaker, farger og tekstur. Jeg liker det ærlige i en rett – what you see is what you get. Det verste jeg vet er når jeg blir servert pepperrot- eller timianskum. Skum ser visuelt fint ut, men det er ikke mat. Som designer kan jeg bli satt ut av flotte kreasjoner på tallerkenen, men når jeg selv lager mat eller skal spise mat så liker jeg å kjenne igjen det jeg spiser – både i smak, farge og tekstur.
Skulle jeg åpnet en restaurant en gang, så ville jeg kun hatt forretter på menyen. Bestiller ofte bare forretter når jeg spiser på restaurant, da jeg syns de frister mest. Tapas er bare helt himmelsk, eller méze som det heter i Midtøsten. Små uformelle, enkle retter som får meg i godt humør. Det er mye enklere å være sosiale når du får servert tapas. Alle deler den samme matopplevelsen og stemningen blir mer avslappet. Kanskje jeg skulle testet ut en norsk versjon av tapas? Jeg mener ikke et fat med spekemat, men noe mer originalt som små komleboller, eple surra i bacon, eller friterte sukkererter?
Forresten – hvorfor må jeg alltid ta bilde av retten jeg har laget, og dele det med mine venner på SoMe? Jeg vet at det er en rar greie, men heldigvis er jeg ikke alene om å gjøre det. Det finnes sikkert mange grupper rundt om i landet, men noen ganger legger jeg ut bildene mine på Facebook-gruppa «Vis meg din middag». Der får jeg inspirasjon og tips til hva jeg skal lage til middag neste uke. Så legger jeg ut nye bilder neste uke, så har vi det gående.
Som de fleste andre som liker seg bak kjøkkenbenken, så har jeg alt for mange kokebøker. Som en grafisk designer og matelsker, så har det alltid vært en drøm å få laget min egen kokebok. Drømmen har enda ikke blitt til virkelighet, men jeg har laget et produkt som heter «Passion for Dips & Sauces».
Sjekk ut https://twas.no/?s=dips+and+sauses&post_type=product
Til slutt vil jeg dele en oppskrift med dere. Den er fra produkten jeg nevnte ovenfor – nemlig min helt fantastiske tapenade. Den er på engelsk, men det fikser dere..
Bar i stua – kult eller ukult?
Som ung på tidlig 80-tallet, så hadde jeg veldig lyst på å ha en bar i stua til mitt framtidige hus. Svømmebasseng også, men jeg hadde jo ikke begrep på penger den gang. Tretti år seinere gjennomførte jeg drømmen, og heldigvis trengte ikke mannen min mye overtalelse.
Drømmen var ikke en typisk brun engelsk bar, men en som ville passe til huset og stilen i stua. Jeg fant fram papir og blyant, ja det finnes fortsatt, og skisserte ned noen idéer jeg hadde i hodet. Tok noen mål der baren skulle stå, og vips så mekka jeg sammen en tegning på Macen. Da jeg ikke er av den handy typen, så fikk jeg god hjelp av en som virkelig kan spikre og sage. Sluttresultatet ble ikke så aller verst, syns nå jeg da. Håper bare at de framtidige eierne av huset også vil ha bar i stua, for den går ikke ned trappen.
Bak baren har vi et kjøleskap og hyller fullt opp av glass i alle fasonger, samt flasker med forskjellig innhold. Drinkene står mannen min for, da han tidligere har jobbet som bartender. Han vet at favoritten min er en Gin&Tonic, men han liker å overraske meg med drinker jeg ikke har smakt før. Våre venner nyter også godt av å ha en lokal bar i nabolaget. Kanskje det er fordi vi har gode åpningstider?
Å ha en bar i stua er nok ikke for alle, og om det er kult eller ukult får folk ha sin egen mening om. Personlig syns jeg det er litt på kanten, akkurat slik jeg liker det. Baren har iallfall gitt meg mange gode minner sammen med mine venner. Bare det er grunn nok for meg.
Design som får frem smilet (Inspirasjon fra thedieline)
Rimelig nettside – fungerer det faktisk?
Hva skal jeg se etter?
En nettside er bedriftens digitale ansikt utad, og skal formidle et eller flere budskap til målgruppen – både visuelt og skriftlig. For å få mest ut av nettsiden, kreves det derfor en gjennomtenkt løsning som er fleksibel, brukervennlig og sikrer synlighet på Google. Tilpasninger av et design er ikke enkelt å gjøre, så finn derfor en seriøs aktør med visuell kunnskap slik at bedriften fremstår slik du ønsker.
Vi mennesker tar som oftest valg basert på følelser. Emosjonelt design krever kunnskap, og er vanskelig å få til ved bruk av ferdigutviklede maler. Søk derfor en nettløsning utviklet av designer, hvor det i tillegg er mulighet for profesjonell hjelp og rådgivning i utviklingsfasen.
Selv syns jeg at en god nettside skal være brukervennlig i alle ledd. Det skal være enkelt å navigere seg rundt på siden, og man skal raskt få et overblikk over hva nettsiden formidler. Den bør være enkel å oppdatere, slik at den alltid er aktuell for målgruppen(e).
Dersom nettsiden utvikles i WordPress f.eks, er dette en «open source» løsning. Det betyr at alle med internett-tilgang vil kunne oppdatere og videreutvikle den. Vær derfor obs på programvarer eller plattformer som bedrifter har utviklet selv. I slike tilfeller vil du låse deg til én leverandør, og er ekstra sårbar hvis leverandører f.eks skulle gått konkurs.
Du får det du betaler for
Jeg mener at en nettside skal ta mer enn bare et par timer å utvikle. Etter mange års erfaring ser vi at kunder har forskjellige behov, produkter og tjenester. Det kreves derfor tid i et prosjekt til å løse og tilpasse disse utfordringene. Vær kritisk når du velger leverandør, og tenk at det ofte er en grunn for at en nettside er priset så langt ned som 5000 kroner. Sannsynligheten for dårlig kundeservice og resultat er da ganske stor. Realiteten er at en liten nettside bør koste mellom 20 000 og 30 000 kroner. Da vil du få en mer gjennomtenkt løsning som passer deg og dine behov. Og ikke minst at nettsiden faktisk fungerer. Det betyr at i lengden vil du sannsynligvis har spart en del penger.
Lover og regler for nettsider
Det finnes også regler og lover på hva en nettside skal inneholde, og hvordan den skal fungere. Fra og med januar 2021 må alle nettsider som ligger offentlig tilgjengelig på digitale flater være universelt utformet (tilrettelagt slik at alle kan bruke den), ha personvernerklæring og cookies. Personvernerklæring og cookies har vi hatt siden 2018, men det finnes likevel mange aktører som ikke prioriterer dette i sine løsninger.
Mange lever i tro om at ingen «hackere» bryr seg om deres nettside. Det er feil! Webdesignere skal kunne sette opp et vern rundt siden din, slik at du unngår besøk fra uvedkommende. Oppdatering av programvare og backup av siden, er noe seriøse aktører administrerer og tar betalt for, nettopp for å gjøre siden din sikrere mot inntrengere.
Gode løsninger for å komme seg raskt og rimelig på nett finnes over alt. Se gjerne etter en samarbeidspartner som leverer rådgivning i tillegg til produktet. Dette vil øke muligheten for å lykkes bedre med salg og markedsføring. Å få en god start på sin egen virksomhet er enormt viktig – spesielt for gründere. Søk etter et produkt som er utviklet med tanke på salg og synlighet, hvor du får hjelp med det visuelle av profesjonelle designere, og med rådgivning rundt salg. Ofte kan det være en god idé å samarbeide med lokale aktører, da de kjenner markedet godt. De ønsker gjerne å heie på andre lokale, og ønsker selvsagt å opprettholde et godt rykte i lokalmiljøet selv. Da minsker du risikoen for svindel og dårlig utført arbeid.
PlayBasic – en rask, rimelig og enkel nettside!
Vi i PlayDesign Studio tilbyr en pakke kalt PlayBasic. Den er utviklet i WordPress, en fleksibel løsning med fokus på synlighet. PlayBasic passer for gründere og små etablerte bedrifter. Vi har laget denne pakken med fokus på design og brukervennlighet, noe vi har mye kunnskap om etter mange års erfaring. PlayBasic er utviklet av våre designere, og kan utvides med ekstra innhold og funksjonalitet om ønskelig. Du kommer raskt på nett til en rimelig pris, og kan etterhvert vokse i løsningen.
Vi spurte gründere og små etablerte hva en perfekt nettside er for dem. Svaret var tydelig – en perfekt nettside er enkel, men samtidig fleksibel, identitet-speilende og selgende. Med dette utgangspunktet startet vi utviklingen av PlayBasic. Resultatet ble en one-pager med mulighet for utvidelser og ekstra landingssider. I samarbeid med våre designere, blir dine behov ivaretatt på best mulig måte. I vår løsning fokuserer vi på brukervennlighet, design, synlighet og salg. Nettsiden blir også godt ivaretatt ved at du får jevnlig PlaySupport, som gjør siden din sikrere mot hackere og nedetid.
En god nettside eller nettbutikk er et effektivt salgsverktøy for dine produkter og tjenester. Fokus på brukervennlighet, strategisk tenking bak design, innhold og struktur gir større sjanse for at nettsiden bidrar positivt til økt salg og merkevarebygging. Alt dette blir ivaretatt i PlayBasic.
Hvis du tenker at PlayBasic kan være noe for din bedrift – ta kontakt med ken@playdesign.no